Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, og fra og med 1. januar 2015 var det krav om at pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap skal nå bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår.

Banken har pr. halvårsskiftet i 2016 gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette har medført tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser, mens aktuarielle tap er ført mot bankens egenkapital. Virkningene av overgangen fremgår av note 6 ansvarlig kapital og note 8.c pensjonsforpliktelser.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

• intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet)
• posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2016 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7 fra og med 2009, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt ca. 1,75 år. Volumene er dessuten små, ca. 245,8 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2016 og 31.12.2016 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2016 kun hatt en leasing avtale. Avtalen omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere og løper med en årlig leie på 316, samme som i 2015.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, og fra og med 1. januar 2015 var det krav om at pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap skal nå bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår.

Banken har pr. halvårsskiftet i 2016 gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette har medført tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser, mens aktuarielle tap er ført mot bankens egenkapital. Virkningene av overgangen fremgår av note 6 ansvarlig kapital og note 8.c pensjonsforpliktelser.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

• intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet)
• posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2016 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7 fra og med 2009, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt ca. 1,75 år. Volumene er dessuten små, ca. 245,8 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2016 og 31.12.2016 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2016 kun hatt en leasing avtale. Avtalen omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere og løper med en årlig leie på 316, samme som i 2015.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 2

Utlån, garantier og overtatte eiendeler

2.a. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner

Innledning

Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS).

Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier

Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene.

Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap.

Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer.

Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån.

Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode.

Retningslinjer

Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift.

Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering.

Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser:

– vesentlige finansielle problemer hos debitor
– betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd

Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis.

Nedskrivninger på grupper av utlån

Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet.

Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente.

Risikoklassifisering

Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en akkumulert risikokarakter fra A til E.

Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b.

Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned.  Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av

tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne.

Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement.  På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen.  Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet.  Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier.

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Misligholdte engasjementer

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c.

Lån med endringsavtale

Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning.

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt.

Friskmelding

Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

2.b. Tabeller/ kommentarer utlån og garantier

 Overtatte eiendeler

 Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2016

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2015

Misligholdte (eldre enn 90 dager) og tapsutsatte lån

Resultatføring av renter på konti hvor det er foretatt tapsføring

Fordeling av lån på risikoklasser

Som det fremgår av tabellen ovenfor er det kun små relative endringer/ forskyvninger klassene imellom. Den største økningen har skjedd i klasse B og C mens begge de høyeste risikoklassene er redusert. I % av brutto utlån og garantier er summen av de to høyeste risikoklassene reduset fra 11,7% til 11,0%.

I % av utlån pr. 31.12.2016 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 2,1%, mot. 1,7% pr. 31.12.2015. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon på ca. 0,2 prosentpoeng til ca. 0,1% av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en  tapsprosent på 0,40% målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2016 mot 0,36 % i 2015. Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 33 mill kroner i snitt.  Gruppenedskrivningene er 23 mill kroner pr. 31.12.2016 mot 23,5 mill kroner i 2015. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor. Andelen lån med pant i bolig er økt fra 80,5% pr. 31.12.2015 til 83,1% pr. 31.12.2016.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Verd Boligkreditt AS

Pr. 31.12.2016 utgjør bokført verdi av totale utlån flyttet over/ solgt til Verd Boligkreditt AS 1.589.832. Pr. 31.12.15 utgjorde bokført verdi av lån solgt til Verd Boligkreditt AS 1.502.515. Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 15% av de overførte lånene. Pr. 31.12.16 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 155.017, mot 138.345 pr. 31.12.15. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS administreres av Sparebanken Vest på vegne av eierbankene, og Haugesund Sparebank eier 19,9% i selskapet, tilsvarende 64.765 aksjer bokført til 65.549. Ad. øvrige likviditetsforhold vedrørende boligkredittforetaket, se note 7.a.

Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser.

Utlån til kunder er delt inn i følgende porteføljer

Utlån og garantier og potensiell eksponering ved trekkrettigheter fordelt etter sektorer/ næringer

Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode

2.c. Tap på utlån og garantier

Kostnadsførte tap

Endring i nedskrivninger på individuelle utlån

Endring i nedskrivninger på grupper av utlån

Note 3

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

3.a. Verdsettelse

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av obligasjoner utgjør i 2016 1,74%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2016. Hensyntatt verdiøkningen i porteføljen gjennom året utgjør avkastningen 2,35%.

Portefølje pengemarkedsfond – obligasjonsfond

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i 2016 0,98%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2016, hensyntatt kursregulering.

3.c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper

Note 4

Aksjer og eierinteresser

4.a. Verdsettelse

Kortsiktige plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler styres som en portefølje og er i bankens regnskap vurdert til laveste verdi av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Ingen del av plasseringene er vurdert å være handelsportefølje.  Papirer som er klassifisert som langsiktige plasseringer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer.  Postene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art.

4.b. Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Kortsiktige plasseringer.

Aksjer anleggsmidler. Ikke børsnoterte.

Note 5

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

5.a. Verdsettelse

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi.

Banken benytter følgende avskrivningssatser:

5.b. Spesifikasjon av postene

Innredning/ oppstartskostnader vedrørende leide lokaler gjelder filial Amanda. Kostnadene behandles ikke som avskrivninger, men som en del av husleiekostnadene.

Posten ”bygninger etc.” består av:

Hovedkontoret, Haraldsgt. 115, nabobygget Haraldsgt. 117 (utleiebygg)

Hovedkontoret har en bokført verdi på ca. 21,5 mill. kroner og et areal på 3.335 m2. Av dette arealet leies ca. 105 m2 ut. Haraldsgaten 117 har en bokført verdi på ca. 10,8 mill kroner og et areal på ca. 370 m2. Arealene er pr. utløpet av 2016 utleid i sin helhet. Bankens bygg i Sandeid er solgt i 2016. Totale leieinntekter utgjorde i 2016 ca. 1.002 og i 2015 ca. 980.  Bankens øvrige kontorer driver i leide lokaler, med en total husleie for året på ca. 2.715 (2.638 i 2015).

Note 6

Ansvarlig kapital

6.a. Spesifikasjon av ansvarlig kapital:

Økningen i sparebankens fond/gavefond er lik resultatet for året etter skatt, med fradrag av uttak/ disponering av midler fra gavefondet til gaveformål, overføringer til utbytte og utjevningsfond 4.941, samt fradrag av estimatavvik vedr. pensjonsforpliktelser, 11.590, ført direkte mot egenkapitalen i 2016, jf. note 8.c.

Ad. tellende ansvarlig kapital se note kapitaldekning.

6.b. Ansvarlig lånekapital

Bankens ansvarlige lånekapital har prioritet etter all annen gjeld banken har. Bankens ansvarlige lånekapital består av 2 fondsobligasjonslån og ett ansvarlig lån. Det har ikke skjedd endringer vedr. disse i 2016.

Det ene fondsobligasjonslånet, pålydende 35 mill kroner og tatt opp i 2009, er tatt opp og godkjent av Finanstilsynet i henhold til de gamle reglene som gjaldt før endringen i beregningsforskriften og CRD IV i 2011. Lånet ble da regnet som evigvarende lån, selv om lånet på visse betingelser og etter Finanstilsynets samtykke kan innfris etter 10 år. Lånet har etter gamle regler kunnet telle fullt ut med i bankens ansvarlige kapital i hele lånets løpetid. Vedtatte endringer i beregningsforskriften og CRD IV innebærer en nedtrapping i andelen fondsobligasjoner (målt i % av total kjernekapital), for fondsobligasjoner som er tatt opp etter de gamle reglene. Andelen tellende fondsobligasjonslån/ ansvarlig lån i hht reglene vil gradvis trappes ned. For Haugesund Sparebank vil utslagene av nedtrappingen ikke bli store, kun 1 mill kroner i 2018 og 9,5 mill kroner i 2019. Rentebetingelser på løpende fondsobligasjonslån: 35 mill kroner til desember 2019: Nibor + 4,7% og 75 mill kroner til desember 2017: Nibor +5,4%.

Bankens ansvarlige lån (125 mill kroner) ble tatt opp i juni 2014. Det ansvarlige lånet teller etter gamle regler fullt ut med i ansvarlig kapital de første 5 år, deretter trappes den del av lånet som inngår i ansvarlig kapital ned med 20 % hvert år dersom lånet ikke refinansieres. Rentebetingelser: Nibor + 1,7 %.

Andel ordinært ansvarlig lån som inngår i ansvarlig kapital etter regler som gjaldt ved opptak av lånet:

Tabellen ovenfor viser hvor stor andel av det ansvarlige lånet som vil inngå i ansvarlig kapital pr. 31.12 det enkelte år dersom banken ikke refinansierer lånet i 2019.

Kostnader med den ansvarlige lånekapitalen utgjør for år 2016 10.557 (11.157) og fordeler seg på følgende hovedposter:

Renter: 10.503 (11.081)

Øvrige kostnader til Børs og kontofører/ tillitsmann etc.: 54 (76)

6.c Egenkapitalbevis.

Haugesund Sparebank utstedte egenkapitalbevis 30.6.2016. Det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. Tegningskurs kr. 105 pr. egenkapitalbevis.

Oversikt over de 20 største eiere

* Bømmelfjord AS kontrolleres av Borgny Eidesvik, som er medlem av bankens styre.

** J. Tveit AS kontrolleres av Jone Tveit, som er fast møtende varamedlem til bankens styre.

Oversikt over eierbrøk

Resultat og utbytte pr. egenkapitalbevis

Bankens overskudd etter skatt utgjorde for året 71.015. Egenkapitalbeviseiernes andel utgjorde for et halvt år basert på 13,9% eierandel 4.941.

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsvalgte i banken.

En eierpost er definert som kontrollert av vedkommende når man eier mer enn 50% i et selskap som eier egenkapitalbevis i banken.

6.d. Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8% av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5% fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5%. Motsyklisk bufferkrav øker ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank da blir 12,0% . Ved maks motsyklisk buffer, 2,5% vil kravet øke til 12,5%. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2% systemrisikobuffer fra medio 2016, slik at disse da vil kunne få et krav til ren kjernekapital på 14,5% forutsatt full motsyklisk buffer.

Haugesund Sparebank har tidligere lagt til grunn at også Haugesund Sparebank skal oppfylle kravene som systemviktige banker vil kunne få, og hadde mål til ren kjernekapital på 15% ved utgangen av 2015. Total kjernekapital er pr. de samme tidspunktene, i samsvar med nye kapitalkrav, målsatt å utgjøre 1,5 prosentpoeng over kravet til ren kjernekapital, og ansvarlig kapital ytterligere 2 prosentpoeng høyere. Som oppstillingen nedenfor viser ligger banken godt innenfor målene både for 2015 og for 2016.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål normalt skal oppfylles med god margin. Hittil har ikke Finanstilsynet meddelt noen ny kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, men banken venter tilbakemelding i løpet av kort tid. Samtidig skal eierandel i Verd konsolideres med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Dette vil svekke bankens samlede kapitaldekning, og banken tar høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging. Banken tok derfor opp 125 millioner kroner i egenkapitalbeviskapital pr. 30.6.2016, jf. ovenfor.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5% av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån.  Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen, jf. likevel note 6.b. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Ansvarlig kapital

Note 7

Likviditetsforhold – finansiering

7.a. Likviditetsrisiko

Innskudd fra og gjeld til kunder er medtatt under intervall inntil 1 mnd., med unntak av

Fastrenteinnskudd/ innskudd bundet på 31 dager og BSU.

Likviditetsrisiko

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 85% av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca. 330 mill NOK.  Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.16 en indikator som utgjør 117%.

Haugesund Sparebank har i 2016 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.16, til bokført verdi, netto overført 1.589,8 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 87,3 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på i betydelig grad å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

7.b. Renterisiko

Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser

Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en viss grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 30 millioner kroner ved 2% renteendring. Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

7.c. Valutarisiko. Se note 1.a.

7.d. Gjeld

Obligasjonsgjeld etc.

Opptakskostnader ved opptak av ansvarlig lån/ periodiseres over lånenes løpetid, jf. balanseregnskap.

Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder

Note 8

Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte

8.a. Lån til og sikkerhetsstillelse overfor

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2016 utgjort et snitt på 1,50%, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet med 786 i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Ved utgangen av 2016 hadde banken 70 ansatte i ordinær bankvirksomhet, hvorav 12 på deltid.  Dette utgjør til sammen 66,40 årsverk, en reduksjon på 0,5 årsverk siden forrige årsskifte.  Det er utført 68 årsverk i løpet av året dvs. en reduksjon på 1 årsverk

Banken har i tillegg kantinemedarbeider, vaktmester og 5 renholds ansatte, alle på deltid, som til sammen utfører vel 2 årsverk.

8.b. Ytelser til ledende ansatte, revisor og tillitsvalgte

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42% av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Om økte pensjonskostnader for banken i denne forbindelse, se tabell lønn etc. i denne note.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

Banken har ikke bonusordning hverken for ansatte eller tillitsvalgte.

8.c. Pensjonsforpliktelser

Bankens forpliktelse til å ha en pensjonsordning for de ansatte ble fram til 30.6 2012 dekket gjennom en ytelsespensjonsordning.  På lukkingstidspunktet fikk de som da var ansatt anledning til å velge fortsatt ytelsespensjon eller ny innskuddspensjon. For nyansatte etter dette tidspunkt har innskuddspensjon vært det eneste alternativet.

Pr. 30.6.2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte. Banken har pr. 31.12.2016 3 gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7% for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1% mellom 7,1G og 12 G, også for de ansatte som tidligere var på innskuddspensjon og hadde en lavere innskuddssats. I tillegg er det gitt en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kommer spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen.  Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Ved siste års beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn:

• Diskonteringssats 2,10%
• Forventet avkastning av midlene 2,10%
• Lønnsregulering 2,50%
• G-regulering/inflasjon 2,25%
• Pensjonsregulering 0,00%

I 2010 ble den gamle AFP for bank og finans besluttet faset ut og erstattet med en ny livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Den nye skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet i 2014 bortsett fra noen småbeløp over drift som inngår i AFP kostnadene, mens den nye AFP ordningen er livsvarig for de som iflg. reglene får ta den ut. Den nye ordningen er av partene i arbeidslivet forutsatt evaluert i 2017.

Aktuarielt tap oppstått gjennom året er ført mot egenkapitalen med 11.590

Note 9

Diverse andre tilleggsopplysninger

9.a. Skatt

Skattekostnaden består av:

BETALBAR  SKATT fra skattepliktig netto inntekt som beregnes ved ligningen hvert år, samt UTSATT SKATT som knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige.

Utsatt skattefordel

kan bare oppføres som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. For tiden er banken i en situasjon som gir netto utsatt skatteforpliktelse.

Resultatforskjeller

Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i:

Permanente resultatforskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader (representasjon, gaver etc.) skattefrie inntekter

Midlertidige resultatforskjeller: Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

Skatter

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag.

Beregning av skatt

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.
Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

9.b. Annen gjeld/ andre eiendeler

Posten annen gjeld består av:

Andre eiendeler består av:

9.c. Sikringsfondsavgift – Garanti for innskudd

Bankens sikringsfond

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond.

Fondet plikter for tiden å dekke tap inntil 2 mill kr. som en innskyter har på innskudd i en sparebank, etter at egenkapitalen i sparebanken eventuelt er brukt opp. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.

Innbetaling til Sikringsfondet er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1 % av kundeinnskudd og 0,05 % av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsberegningen, men med fradrag for kjernekapital utover 8 %. Sikringsfondsavgiften inngår regnskapsmessig i bankens rentekostnader. Avgiften ble fram til og med 2012 bare innkrevd i den grad fondet ikke har vært stort nok i henhold til tidligere vedtatte krav til størrelse. Fra og med 2013 blir avgiften innkrevd med full avgift hvert år uavhengig av størrelse på fondet. I 2016 har avgiften utgjort 4.486, mens avgiften for 2017 vil utgjøre 4.778. EU tilpasninger ser ut til å medføre at det maksimale beløp som fondet kan dekke vil bli redusert til 100.000 Euro i løpet av noen år.

9.d. Forpliktelser og betingede forpliktelser

Vedrørende garantier, se også note 2.

Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre finansinstitusjoner.

Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende

9.e. Forvaltnings- og administrasjonstjenester

Banken har i mange år vært Haugesund Kommune sin bankforbindelse og har i denne forbindelse stått for administrasjon av diverse tjenester for kommunen med tilsluttede etater. Haugesund Sparebank er bank også for Tysvær, Karmøy, Sveio, Etne, Vindafjord og Utsira kommuner, og står for betalingsformidling og diverse tjenester også for disse kommunene.

9.f. Andre driftsinntekter, spesifikasjon

9.g.  Andre driftskostnader, spesifikasjon

9.h. Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter

9.i. Sosiale og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster

Sosiale kostnader

Administrasjonskostnader

Note 10

Beløp i hele 1.000 kroner

Note 11

Offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften

I henhold til forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. (kapitalkravsforskriften) § 45-1 skal banken offentliggjøre utvidet informasjon rundt risikostyring og kapitaldekning minst en gang årlig. Informasjonen kan gis i bankens årsrapport, eller som et eget dokument som offentliggjøres på internett samtidig med årsrapporten. Banken har valgt å offentliggjøre informasjonen i et eget dokument benevnt Pilar III. I en viss grad er det sammenfallende informasjon som i notene, og der det er funnet hensiktsmessig er det henvist til gjeldende note.

Note 2

Utlån, garantier og overtatte eiendeler

2.a. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner

Innledning

Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS).

Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier

Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene.

Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap.

Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer.

Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån.

Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode.

Retningslinjer

Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift.

Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering.

Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser:

– vesentlige finansielle problemer hos debitor
– betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd

Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis.

Nedskrivninger på grupper av utlån

Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet.

Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente.

Risikoklassifisering

Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en akkumulert risikokarakter fra A til E.

Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b.

Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned.  Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av

tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne.

Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement.  På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen.  Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet.  Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier.

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Misligholdte engasjementer

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c.

Lån med endringsavtale

Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning.

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt.

Friskmelding

Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

2.b. Tabeller/ kommentarer utlån og garantier

 Overtatte eiendeler

 Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2016

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2015

Misligholdte (eldre enn 90 dager) og tapsutsatte lån

Resultatføring av renter på konti hvor det er foretatt tapsføring

Fordeling av lån på risikoklasser

Som det fremgår av tabellen ovenfor er det kun små relative endringer/ forskyvninger klassene imellom. Den største økningen har skjedd i klasse B og C mens begge de høyeste risikoklassene er redusert. I % av brutto utlån og garantier er summen av de to høyeste risikoklassene reduset fra 11,7% til 11,0%.

I % av utlån pr. 31.12.2016 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 2,1%, mot. 1,7% pr. 31.12.2015. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon på ca. 0,2 prosentpoeng til ca. 0,1% av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en  tapsprosent på 0,40% målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2016 mot 0,36 % i 2015. Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 33 mill kroner i snitt.  Gruppenedskrivningene er 23 mill kroner pr. 31.12.2016 mot 23,5 mill kroner i 2015. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor. Andelen lån med pant i bolig er økt fra 80,5% pr. 31.12.2015 til 83,1% pr. 31.12.2016.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Verd Boligkreditt AS

Pr. 31.12.2016 utgjør bokført verdi av totale utlån flyttet over/ solgt til Verd Boligkreditt AS 1.589.832. Pr. 31.12.15 utgjorde bokført verdi av lån solgt til Verd Boligkreditt AS 1.502.515. Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 15% av de overførte lånene. Pr. 31.12.16 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 155.017, mot 138.345 pr. 31.12.15. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS administreres av Sparebanken Vest på vegne av eierbankene, og Haugesund Sparebank eier 19,9% i selskapet, tilsvarende 64.765 aksjer bokført til 65.549. Ad. øvrige likviditetsforhold vedrørende boligkredittforetaket, se note 7.a.

Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser.

Utlån til kunder er delt inn i følgende porteføljer

Utlån og garantier og potensiell eksponering ved trekkrettigheter fordelt etter sektorer/ næringer

Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode

2.c. Tap på utlån og garantier

Kostnadsførte tap

Endring i nedskrivninger på individuelle utlån

Endring i nedskrivninger på grupper av utlån

Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, og fra og med 1. januar 2015 var det krav om at pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap skal nå bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår.

Banken har pr. halvårsskiftet i 2016 gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette har medført tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser, mens aktuarielle tap er ført mot bankens egenkapital. Virkningene av overgangen fremgår av note 6 ansvarlig kapital og note 8.c pensjonsforpliktelser.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

• intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet)
• posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2016 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7 fra og med 2009, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt ca. 1,75 år. Volumene er dessuten små, ca. 245,8 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2016 og 31.12.2016 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2016 kun hatt en leasing avtale. Avtalen omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere og løper med en årlig leie på 316, samme som i 2015.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 2

Utlån, garantier og overtatte eiendeler

2.a. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner

Innledning

Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS).

Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier

Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene.

Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap.

Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer.

Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån.

Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode.

Retningslinjer

Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift.

Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering.

Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser:

– vesentlige finansielle problemer hos debitor
– betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd

Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis.

Nedskrivninger på grupper av utlån

Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet.

Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente.

Risikoklassifisering

Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en akkumulert risikokarakter fra A til E.

Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b.

Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned.  Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av

tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne.

Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement.  På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen.  Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet.  Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier.

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Misligholdte engasjementer

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c.

Lån med endringsavtale

Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning.

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt.

Friskmelding

Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

2.b. Tabeller/ kommentarer utlån og garantier

 Overtatte eiendeler

 Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2016

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2015

Misligholdte (eldre enn 90 dager) og tapsutsatte lån

Resultatføring av renter på konti hvor det er foretatt tapsføring

Fordeling av lån på risikoklasser

Som det fremgår av tabellen ovenfor er det kun små relative endringer/ forskyvninger klassene imellom. Den største økningen har skjedd i klasse B og C mens begge de høyeste risikoklassene er redusert. I % av brutto utlån og garantier er summen av de to høyeste risikoklassene reduset fra 11,7% til 11,0%.

I % av utlån pr. 31.12.2016 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 2,1%, mot. 1,7% pr. 31.12.2015. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon på ca. 0,2 prosentpoeng til ca. 0,1% av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en  tapsprosent på 0,40% målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2016 mot 0,36 % i 2015. Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 33 mill kroner i snitt.  Gruppenedskrivningene er 23 mill kroner pr. 31.12.2016 mot 23,5 mill kroner i 2015. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor. Andelen lån med pant i bolig er økt fra 80,5% pr. 31.12.2015 til 83,1% pr. 31.12.2016.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Verd Boligkreditt AS

Pr. 31.12.2016 utgjør bokført verdi av totale utlån flyttet over/ solgt til Verd Boligkreditt AS 1.589.832. Pr. 31.12.15 utgjorde bokført verdi av lån solgt til Verd Boligkreditt AS 1.502.515. Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 15% av de overførte lånene. Pr. 31.12.16 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 155.017, mot 138.345 pr. 31.12.15. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS administreres av Sparebanken Vest på vegne av eierbankene, og Haugesund Sparebank eier 19,9% i selskapet, tilsvarende 64.765 aksjer bokført til 65.549. Ad. øvrige likviditetsforhold vedrørende boligkredittforetaket, se note 7.a.

Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser.

Utlån til kunder er delt inn i følgende porteføljer

Utlån og garantier og potensiell eksponering ved trekkrettigheter fordelt etter sektorer/ næringer

Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode

2.c. Tap på utlån og garantier

Kostnadsførte tap

Endring i nedskrivninger på individuelle utlån

Endring i nedskrivninger på grupper av utlån

Note 3

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

3.a. Verdsettelse

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av obligasjoner utgjør i 2016 1,74%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2016. Hensyntatt verdiøkningen i porteføljen gjennom året utgjør avkastningen 2,35%.

Portefølje pengemarkedsfond – obligasjonsfond

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i 2016 0,98%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2016, hensyntatt kursregulering.

3.c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper

Note 4

Aksjer og eierinteresser

4.a. Verdsettelse

Kortsiktige plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler styres som en portefølje og er i bankens regnskap vurdert til laveste verdi av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Ingen del av plasseringene er vurdert å være handelsportefølje.  Papirer som er klassifisert som langsiktige plasseringer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer.  Postene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art.

4.b. Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Kortsiktige plasseringer.

Aksjer anleggsmidler. Ikke børsnoterte.

Note 5

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

5.a. Verdsettelse

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi.

Banken benytter følgende avskrivningssatser:

5.b. Spesifikasjon av postene

Innredning/ oppstartskostnader vedrørende leide lokaler gjelder filial Amanda. Kostnadene behandles ikke som avskrivninger, men som en del av husleiekostnadene.

Posten ”bygninger etc.” består av:

Hovedkontoret, Haraldsgt. 115, nabobygget Haraldsgt. 117 (utleiebygg)

Hovedkontoret har en bokført verdi på ca. 21,5 mill. kroner og et areal på 3.335 m2. Av dette arealet leies ca. 105 m2 ut. Haraldsgaten 117 har en bokført verdi på ca. 10,8 mill kroner og et areal på ca. 370 m2. Arealene er pr. utløpet av 2016 utleid i sin helhet. Bankens bygg i Sandeid er solgt i 2016. Totale leieinntekter utgjorde i 2016 ca. 1.002 og i 2015 ca. 980.  Bankens øvrige kontorer driver i leide lokaler, med en total husleie for året på ca. 2.715 (2.638 i 2015).

Note 6

Ansvarlig kapital

6.a. Spesifikasjon av ansvarlig kapital:

Økningen i sparebankens fond/gavefond er lik resultatet for året etter skatt, med fradrag av uttak/ disponering av midler fra gavefondet til gaveformål, overføringer til utbytte og utjevningsfond 4.941, samt fradrag av estimatavvik vedr. pensjonsforpliktelser, 11.590, ført direkte mot egenkapitalen i 2016, jf. note 8.c.

Ad. tellende ansvarlig kapital se note kapitaldekning.

6.b. Ansvarlig lånekapital

Bankens ansvarlige lånekapital har prioritet etter all annen gjeld banken har. Bankens ansvarlige lånekapital består av 2 fondsobligasjonslån og ett ansvarlig lån. Det har ikke skjedd endringer vedr. disse i 2016.

Det ene fondsobligasjonslånet, pålydende 35 mill kroner og tatt opp i 2009, er tatt opp og godkjent av Finanstilsynet i henhold til de gamle reglene som gjaldt før endringen i beregningsforskriften og CRD IV i 2011. Lånet ble da regnet som evigvarende lån, selv om lånet på visse betingelser og etter Finanstilsynets samtykke kan innfris etter 10 år. Lånet har etter gamle regler kunnet telle fullt ut med i bankens ansvarlige kapital i hele lånets løpetid. Vedtatte endringer i beregningsforskriften og CRD IV innebærer en nedtrapping i andelen fondsobligasjoner (målt i % av total kjernekapital), for fondsobligasjoner som er tatt opp etter de gamle reglene. Andelen tellende fondsobligasjonslån/ ansvarlig lån i hht reglene vil gradvis trappes ned. For Haugesund Sparebank vil utslagene av nedtrappingen ikke bli store, kun 1 mill kroner i 2018 og 9,5 mill kroner i 2019. Rentebetingelser på løpende fondsobligasjonslån: 35 mill kroner til desember 2019: Nibor + 4,7% og 75 mill kroner til desember 2017: Nibor +5,4%.

Bankens ansvarlige lån (125 mill kroner) ble tatt opp i juni 2014. Det ansvarlige lånet teller etter gamle regler fullt ut med i ansvarlig kapital de første 5 år, deretter trappes den del av lånet som inngår i ansvarlig kapital ned med 20 % hvert år dersom lånet ikke refinansieres. Rentebetingelser: Nibor + 1,7 %.

Andel ordinært ansvarlig lån som inngår i ansvarlig kapital etter regler som gjaldt ved opptak av lånet:

Tabellen ovenfor viser hvor stor andel av det ansvarlige lånet som vil inngå i ansvarlig kapital pr. 31.12 det enkelte år dersom banken ikke refinansierer lånet i 2019.

Kostnader med den ansvarlige lånekapitalen utgjør for år 2016 10.557 (11.157) og fordeler seg på følgende hovedposter:

Renter: 10.503 (11.081)

Øvrige kostnader til Børs og kontofører/ tillitsmann etc.: 54 (76)

6.c Egenkapitalbevis.

Haugesund Sparebank utstedte egenkapitalbevis 30.6.2016. Det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. Tegningskurs kr. 105 pr. egenkapitalbevis.

Oversikt over de 20 største eiere

* Bømmelfjord AS kontrolleres av Borgny Eidesvik, som er medlem av bankens styre.

** J. Tveit AS kontrolleres av Jone Tveit, som er fast møtende varamedlem til bankens styre.

Oversikt over eierbrøk

Resultat og utbytte pr. egenkapitalbevis

Bankens overskudd etter skatt utgjorde for året 71.015. Egenkapitalbeviseiernes andel utgjorde for et halvt år basert på 13,9% eierandel 4.941.

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsvalgte i banken.

En eierpost er definert som kontrollert av vedkommende når man eier mer enn 50% i et selskap som eier egenkapitalbevis i banken.

6.d. Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8% av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5% fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5%. Motsyklisk bufferkrav øker ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank da blir 12,0% . Ved maks motsyklisk buffer, 2,5% vil kravet øke til 12,5%. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2% systemrisikobuffer fra medio 2016, slik at disse da vil kunne få et krav til ren kjernekapital på 14,5% forutsatt full motsyklisk buffer.

Haugesund Sparebank har tidligere lagt til grunn at også Haugesund Sparebank skal oppfylle kravene som systemviktige banker vil kunne få, og hadde mål til ren kjernekapital på 15% ved utgangen av 2015. Total kjernekapital er pr. de samme tidspunktene, i samsvar med nye kapitalkrav, målsatt å utgjøre 1,5 prosentpoeng over kravet til ren kjernekapital, og ansvarlig kapital ytterligere 2 prosentpoeng høyere. Som oppstillingen nedenfor viser ligger banken godt innenfor målene både for 2015 og for 2016.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål normalt skal oppfylles med god margin. Hittil har ikke Finanstilsynet meddelt noen ny kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, men banken venter tilbakemelding i løpet av kort tid. Samtidig skal eierandel i Verd konsolideres med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Dette vil svekke bankens samlede kapitaldekning, og banken tar høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging. Banken tok derfor opp 125 millioner kroner i egenkapitalbeviskapital pr. 30.6.2016, jf. ovenfor.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5% av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån.  Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen, jf. likevel note 6.b. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Ansvarlig kapital

Note 7

Likviditetsforhold – finansiering

7.a. Likviditetsrisiko

Innskudd fra og gjeld til kunder er medtatt under intervall inntil 1 mnd., med unntak av

Fastrenteinnskudd/ innskudd bundet på 31 dager og BSU.

Likviditetsrisiko

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 85% av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca. 330 mill NOK.  Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.16 en indikator som utgjør 117%.

Haugesund Sparebank har i 2016 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.16, til bokført verdi, netto overført 1.589,8 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 87,3 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på i betydelig grad å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

7.b. Renterisiko

Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser

Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en viss grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 30 millioner kroner ved 2% renteendring. Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

7.c. Valutarisiko. Se note 1.a.

7.d. Gjeld

Obligasjonsgjeld etc.

Opptakskostnader ved opptak av ansvarlig lån/ periodiseres over lånenes løpetid, jf. balanseregnskap.

Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder

Note 8

Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte

8.a. Lån til og sikkerhetsstillelse overfor

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2016 utgjort et snitt på 1,50%, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet med 786 i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Ved utgangen av 2016 hadde banken 70 ansatte i ordinær bankvirksomhet, hvorav 12 på deltid.  Dette utgjør til sammen 66,40 årsverk, en reduksjon på 0,5 årsverk siden forrige årsskifte.  Det er utført 68 årsverk i løpet av året dvs. en reduksjon på 1 årsverk

Banken har i tillegg kantinemedarbeider, vaktmester og 5 renholds ansatte, alle på deltid, som til sammen utfører vel 2 årsverk.

8.b. Ytelser til ledende ansatte, revisor og tillitsvalgte

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42% av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Om økte pensjonskostnader for banken i denne forbindelse, se tabell lønn etc. i denne note.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

Banken har ikke bonusordning hverken for ansatte eller tillitsvalgte.

8.c. Pensjonsforpliktelser

Bankens forpliktelse til å ha en pensjonsordning for de ansatte ble fram til 30.6 2012 dekket gjennom en ytelsespensjonsordning.  På lukkingstidspunktet fikk de som da var ansatt anledning til å velge fortsatt ytelsespensjon eller ny innskuddspensjon. For nyansatte etter dette tidspunkt har innskuddspensjon vært det eneste alternativet.

Pr. 30.6.2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte. Banken har pr. 31.12.2016 3 gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7% for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1% mellom 7,1G og 12 G, også for de ansatte som tidligere var på innskuddspensjon og hadde en lavere innskuddssats. I tillegg er det gitt en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kommer spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen.  Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Ved siste års beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn:

• Diskonteringssats 2,10%
• Forventet avkastning av midlene 2,10%
• Lønnsregulering 2,50%
• G-regulering/inflasjon 2,25%
• Pensjonsregulering 0,00%

I 2010 ble den gamle AFP for bank og finans besluttet faset ut og erstattet med en ny livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Den nye skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet i 2014 bortsett fra noen småbeløp over drift som inngår i AFP kostnadene, mens den nye AFP ordningen er livsvarig for de som iflg. reglene får ta den ut. Den nye ordningen er av partene i arbeidslivet forutsatt evaluert i 2017.

Aktuarielt tap oppstått gjennom året er ført mot egenkapitalen med 11.590

Note 9

Diverse andre tilleggsopplysninger

9.a. Skatt

Skattekostnaden består av:

BETALBAR  SKATT fra skattepliktig netto inntekt som beregnes ved ligningen hvert år, samt UTSATT SKATT som knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige.

Utsatt skattefordel

kan bare oppføres som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. For tiden er banken i en situasjon som gir netto utsatt skatteforpliktelse.

Resultatforskjeller

Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i:

Permanente resultatforskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader (representasjon, gaver etc.) skattefrie inntekter

Midlertidige resultatforskjeller: Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

Skatter

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag.

Beregning av skatt

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.
Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

9.b. Annen gjeld/ andre eiendeler

Posten annen gjeld består av:

Andre eiendeler består av:

9.c. Sikringsfondsavgift – Garanti for innskudd

Bankens sikringsfond

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond.

Fondet plikter for tiden å dekke tap inntil 2 mill kr. som en innskyter har på innskudd i en sparebank, etter at egenkapitalen i sparebanken eventuelt er brukt opp. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.

Innbetaling til Sikringsfondet er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1 % av kundeinnskudd og 0,05 % av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsberegningen, men med fradrag for kjernekapital utover 8 %. Sikringsfondsavgiften inngår regnskapsmessig i bankens rentekostnader. Avgiften ble fram til og med 2012 bare innkrevd i den grad fondet ikke har vært stort nok i henhold til tidligere vedtatte krav til størrelse. Fra og med 2013 blir avgiften innkrevd med full avgift hvert år uavhengig av størrelse på fondet. I 2016 har avgiften utgjort 4.486, mens avgiften for 2017 vil utgjøre 4.778. EU tilpasninger ser ut til å medføre at det maksimale beløp som fondet kan dekke vil bli redusert til 100.000 Euro i løpet av noen år.

9.d. Forpliktelser og betingede forpliktelser

Vedrørende garantier, se også note 2.

Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre finansinstitusjoner.

Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende

9.e. Forvaltnings- og administrasjonstjenester

Banken har i mange år vært Haugesund Kommune sin bankforbindelse og har i denne forbindelse stått for administrasjon av diverse tjenester for kommunen med tilsluttede etater. Haugesund Sparebank er bank også for Tysvær, Karmøy, Sveio, Etne, Vindafjord og Utsira kommuner, og står for betalingsformidling og diverse tjenester også for disse kommunene.

9.f. Andre driftsinntekter, spesifikasjon

9.g.  Andre driftskostnader, spesifikasjon

9.h. Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter

9.i. Sosiale og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster

Sosiale kostnader

Administrasjonskostnader

Note 10

Beløp i hele 1.000 kroner

Note 11

Offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften

I henhold til forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. (kapitalkravsforskriften) § 45-1 skal banken offentliggjøre utvidet informasjon rundt risikostyring og kapitaldekning minst en gang årlig. Informasjonen kan gis i bankens årsrapport, eller som et eget dokument som offentliggjøres på internett samtidig med årsrapporten. Banken har valgt å offentliggjøre informasjonen i et eget dokument benevnt Pilar III. I en viss grad er det sammenfallende informasjon som i notene, og der det er funnet hensiktsmessig er det henvist til gjeldende note.

Note 3

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

3.a. Verdsettelse

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av obligasjoner utgjør i 2016 1,74%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2016. Hensyntatt verdiøkningen i porteføljen gjennom året utgjør avkastningen 2,35%.

Portefølje pengemarkedsfond – obligasjonsfond

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i 2016 0,98%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2016, hensyntatt kursregulering.

3.c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper

Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, og fra og med 1. januar 2015 var det krav om at pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap skal nå bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår.

Banken har pr. halvårsskiftet i 2016 gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette har medført tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser, mens aktuarielle tap er ført mot bankens egenkapital. Virkningene av overgangen fremgår av note 6 ansvarlig kapital og note 8.c pensjonsforpliktelser.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

• intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet)
• posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2016 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7 fra og med 2009, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt ca. 1,75 år. Volumene er dessuten små, ca. 245,8 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2016 og 31.12.2016 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2016 kun hatt en leasing avtale. Avtalen omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere og løper med en årlig leie på 316, samme som i 2015.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 2

Utlån, garantier og overtatte eiendeler

2.a. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner

Innledning

Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS).

Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier

Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene.

Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap.

Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer.

Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån.

Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode.

Retningslinjer

Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift.

Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering.

Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser:

– vesentlige finansielle problemer hos debitor
– betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd

Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis.

Nedskrivninger på grupper av utlån

Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet.

Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente.

Risikoklassifisering

Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en akkumulert risikokarakter fra A til E.

Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b.

Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned.  Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av

tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne.

Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement.  På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen.  Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet.  Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier.

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Misligholdte engasjementer

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c.

Lån med endringsavtale

Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning.

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt.

Friskmelding

Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

2.b. Tabeller/ kommentarer utlån og garantier

 Overtatte eiendeler

 Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2016

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2015

Misligholdte (eldre enn 90 dager) og tapsutsatte lån

Resultatføring av renter på konti hvor det er foretatt tapsføring

Fordeling av lån på risikoklasser

Som det fremgår av tabellen ovenfor er det kun små relative endringer/ forskyvninger klassene imellom. Den største økningen har skjedd i klasse B og C mens begge de høyeste risikoklassene er redusert. I % av brutto utlån og garantier er summen av de to høyeste risikoklassene reduset fra 11,7% til 11,0%.

I % av utlån pr. 31.12.2016 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 2,1%, mot. 1,7% pr. 31.12.2015. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon på ca. 0,2 prosentpoeng til ca. 0,1% av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en  tapsprosent på 0,40% målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2016 mot 0,36 % i 2015. Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 33 mill kroner i snitt.  Gruppenedskrivningene er 23 mill kroner pr. 31.12.2016 mot 23,5 mill kroner i 2015. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor. Andelen lån med pant i bolig er økt fra 80,5% pr. 31.12.2015 til 83,1% pr. 31.12.2016.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Verd Boligkreditt AS

Pr. 31.12.2016 utgjør bokført verdi av totale utlån flyttet over/ solgt til Verd Boligkreditt AS 1.589.832. Pr. 31.12.15 utgjorde bokført verdi av lån solgt til Verd Boligkreditt AS 1.502.515. Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 15% av de overførte lånene. Pr. 31.12.16 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 155.017, mot 138.345 pr. 31.12.15. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS administreres av Sparebanken Vest på vegne av eierbankene, og Haugesund Sparebank eier 19,9% i selskapet, tilsvarende 64.765 aksjer bokført til 65.549. Ad. øvrige likviditetsforhold vedrørende boligkredittforetaket, se note 7.a.

Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser.

Utlån til kunder er delt inn i følgende porteføljer

Utlån og garantier og potensiell eksponering ved trekkrettigheter fordelt etter sektorer/ næringer

Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode