Internasjonalt

Fjoråret ble innledet med betydelig markedsturbulens og frykt for ny global krise. Usikkerhet om Kinas økonomiske situasjon var en av faktorene som førte til at oljeprisen falt ned til under 30 USD per fat i januar. Gjennom året steg oljeprisen til noe over 50 USD fatet, etter blant annet enighet om produksjonskutt i OPEC-landene mot slutten av året. Verdens børser endte, etter den svært svake starten, med en god utvikling sett under ett.

I eurosonen endte veksten i 2016 på 1,7 prosent, hvilket var en lavere veksttakt enn det foregående året. Utviklingen var imidlertid bedre enn ventet og ble trukket opp av økt vekst i privat forbruk som følge av lav inflasjon og derigjennom høyere vekst i husholdningenes realinntekt. Fremover er det derimot utsikter til økt prisvekst som vil kunne avdempe denne positive utviklingen. I tillegg er det betydelig usikkerhet knyttet til Storbritannias fremtidige handelsavtale med EU og ikke minst i forbindelse med valg i flere europeiske land gitt populariteten til EU-skeptikere. Den europeiske sentralbanken har fremholdt sin svært ekspansive pengepolitikk med negativ styringsrente kombinert med kjøp av store volumer verdipapirer («kvantitative lettelser»). Kjøpsprogrammet skal vare ut 2017, men kan forlenges dersom sentralbanken anser det som nødvendig.

Det økonomiske bildet i USA er vesentlig bedre enn i eurosonen. 2016 var riktignok preget av et svakt første halvår, men aktiviteten tok seg opp mot slutten av året. Arbeidsmarkedet har hatt en positiv utvikling over en lengre periode og inflasjonen har begynt å stige. Som en konsekvens har sentralbanken FED økt styringsrenten to ganger, i desember 2015 og desember 2016. Det ventes at FED vil øke renten ytterligere fremover, men antall hevinger vil trolig begrenses av hensynet til verdien av USD gitt den ekspansive pengepolitikken i eurosonen, Storbritannia og Japan. Samtidig er det ventet en betydelig mer stimulerende finanspolitikk etter skiftet av president i USA. Potensielt høyere aktivitet og prisvekst vil tale for et høyere amerikansk rentenivå.

Veksten i fremvoksende økonomier endte i 2016 på 4,1 prosent, betydelig over veksten i industriland. Kina bidrar vesentlig til denne utviklingen og har foreløpig unngått en hard landing, som følge av blant annet en mer ekspansiv pengepolitikk og god forbruksvekst. For å nå myndighetenes vekstmål er imidlertid kreditt og investeringer sentrale bidragsfaktorer, noe som kan gi økt risiko på sikt. Dette hindrer også omstillingen mot forbruk som en hoveddriver for den økonomiske aktiviteten. I tillegg eksisterer det andre risikomomenter, som myndighetenes tiltak for å stanse boligspekulasjon samt økte kapitalstrømmer ut av landet, gitt høyere dollarrenter og forventninger om svakere yuan.

Norsk økonomi

2016 var et år preget av store omveltninger på den politiske scenen. Med blant annet «Brexit» går den globale økonomien en mer usikker fremtid i møte. For Norges del ble utviklingen spesielt preget av den pågående omstillingsprosessen som var en sentral årsak til at veksten endte på det svakeste siden finanskrisen.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi endte på 0,7 prosent i 2016, en nedgang fra 1,1 prosent i 2015. Dette var det svakeste året siden finanskrisen og bærer preg av at økonomien befinner seg i en omstillingsprosess. Utsiktene fremover vurderes som positive, men det eksisterer endel usikkerhet om hvor raskt aktiviteten vil ta seg opp.

Oljeprisen bunnet ut i januar 2016, mens steg deretter gjennom året. Dette var godt nytt for en petroleumsnæring som fortsatt befinner seg i en krevende situasjon. En høyere oljepris har ført til en sterkere krone, noe som har redusert konkurranseevnen til tradisjonell eksportnæring i senere tid. Kronen er dog svakere enn i perioden før oljeprisen begynte å falle høsten 2014. Oljeinvesteringene ble ytterligere redusert i 2016. Nivået falt, i likhet med det foregående året, med om lag 15 prosent. Ifølge Norges Bank vil investeringsnivået reduseres med i overkant av 11 prosent i 2017, hvilket vil ha en negativ påvirkning på veksten i norsk økonomi.

Med økt arbeidsledighet og lav aktivitet i økonomien generelt var det ventet at veksten i boligprisene skulle avdempes som i 2015. Som følge av blant annet lavere boliglånsrenter snudde prisutviklingen imidlertid oppover, og endte med en vekst på 8,3 prosent for landet som helhet. Utviklingen var preget av regionale forskjeller, med svært kraftig vekst i Oslo og negativ vekst på Sør-Vestlandet, som er blitt hardest rammet av virkningene av oljeprisfallet. Myndighetene har lenge vært bekymret for utviklingen i boligprisene, særlig ettersom det bidrar til å øke husholdningenes gjeldsvekst. For å begrense veksten besluttet Finansdepartementet å skjerpe kravene i boliglånsforskriften fra og med 1. januar 2017. Endringene inkluderer en maksimalramme på lån tilsvarende fem ganger brutto inntekt og mer restriktive regler for Oslo. Boliglånsforskriften gjelder frem til 30. juni 2018.

Pengepolitikken ble holdt svært ekspansiv gjennom 2016. Hovedstyret i Norges Bank gjennomførte ett rentekutt i mars, fra 0,75 prosent til 0,5 prosent. Sentralbanken har ikke lagt opp til videre reduksjon av styringsrenten i sin prognose, men utelukker heller ikke et negativt rentenivå skulle norsk økonomi treffes av store negative forstyrrelser.

Utover det rekordlave rentenivået bidrar også finanspolitikken positivt til veksten. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, anslås å ha økt til 206 milliarder kroner i 2016. For 2017 anslås dette underskuddet å øke til 226 milliarder kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebærer dette en vekstimpuls på 1 prosent i 2016 og 0,4 prosent i 2017. I forhold til kapitalen i Statens pensjonsfond utland (målt ved inngangen til året) vil underskuddet utgjøre 3 prosent i 2017, noe som er 1 prosentpoeng mindre enn handlingsregelen for bruk av midler fra fondet i statsbudsjettet tillater.

Situasjonen i Haugesundregionen

Til tross for lav oljepris og derav redusert omsetning både i verftsindustrien og den maritime næringen, har ikke arbeidsledigheten i regionen økt det siste året. Handelen viser en moderat nedgang i omsetningen, men utsiktene for 2017 er positive. Bærebjelkene i det lokale næringslivet som Aibel, Hydro Karmøy og Kårstø melder om økt aktivitet i årene framover.

Arbeidsmarkedet

Ved utgangen av 2016 hadde Norge en netto arbeidsledighet på 2,8 prosent mot 3,0 prosent året før. I følge tall fra NAV var 11.617 personer i Rogaland helt uten arbeid ved utgangen av 2016. Det er en økning på 6 prosent fra året før. Av den totale arbeidsstyrken i Rogaland var 4,5 prosent ledige. Hvis vi også tar med arbeidssøkere på tiltak, var bruttoledigheten i Rogaland på 5,4 prosent. Mens Haugesund tidligere har hatt en ledighet over gjennomsnittet i Rogaland, har det vært en nedgang siste året. Ved utgangen av 2016 hadde Haugesund en arbeidsledighet på 4,4 prosent mot 5,6 prosent året før. En viktig årsak til den reduserte ledigheten i Haugesund er at antall arbeidssøkende fra Øst-Europa er blitt færre. De øvrige kommunene i Nord-Rogaland hadde en ledighet på mellom to og fire prosent.  Bømlo og Sveio hadde en ledighet ved utgangen av 2016 på henholdsvis 3,6 og 2,7 prosent. Arbeidsledigheten i Hordaland økte med 15 prosent i 2016 til 9.555 personer, noe som utgjør 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Hordaland utgjorde 4,1 prosent. Ved utgangen av 2016 var det i Rogaland og Hordaland henholdsvis 743 og 701 ledige stillinger.  (Kilde: NAV)

Den maritime næring

Flere år med redusert aktivitet innen norsk olje- og gassindustri førte til at den maritime næringen i 2016 fikk en markert nedgang i omsetningen. I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde bedriftene i foreningens nedslagsfelt en omsetningssvikt i fjor på 23,6 prosent. Samlet omsetning i 2016 endte på 39,8 milliarder kroner mot 52 milliarder kroner året før. Tallet er basert på opplysninger fra medlemsbedrifter i Maritimt Forum og dekker Nord-Rogaland og Sunnhordland inkludert Austevoll.  Som landets ledende sjøfartsby, er Haugesund sentrum for den maritime aktiviteten i nevnte region både i form av antall sysselsatte og omsetning. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2016 for 13,4 milliarder kroner. Det er det samme som året før. Antall sysselsatte i den maritime næringen i Haugesund viste en nedgang på 371 personer i 2016 til 5.410. Totalt for hele regionen er 14.610 personer sysselsatt innen den maritime næringen. Det er en nedgang på 8,6 prosent fra året før. Rederiene i regionen hadde 6.755 ansatte, en nedgang på 8,5 prosent fra året før. Av de 6.755 rederiansatte var 2.309 norske sjøfolk, mens 3.584 var utenlandske sjøfolk. Antall ansatte ved rederikontorene økte i 2016 med 40 prosent til 862. Ved utgangen av 2016 besto den lokale flåten av 275 skip på til sammen 3,9 millioner bruttotonn.

Verftsindustrien

Fallet i oljeprisen har gjennom flere år rammet verftsindustrien med nedgang i omsetningen og færre sysselsatte.  Den lokale verftsindustrien omsatte i 2016 for 10 milliarder kroner. Det er en nedgang på 45 prosent eller 8,3 millioner kroner i forhold til året før. Til tross for den dramatiske nedgangen i omsetningen er antall sysselsatte kun redusert med 207 til 4.131. Siden høsten 2014 har Aibel-konsernet redusert antall ansatte gjennom flere omganger.  Mens konsernet ved utgangen av 2014 hadde 1.900 ansatte tilknyttet Haugesund, er tallet nå redusert til 1.636. Flesteparten av de gjenværende  ansatte er sysselsatt med modifikasjons- og vedlikeholdsarbeid på installasjoner i Nordsjøen eller ved Kårstø-anlegget. I 2016 har det vært stor aktivitet ved verftet i forbindelse med prefabrikasjon og sammenstilling av borestøttemodulen til Johan Sverdrup. Aibel ble tildelt bygging av dekket til boreplattformen i februar 2015 og kontrakten inkluderer både ingeniørarbeid, innkjøp og bygging av dekket som inneholder tre moduler. Prosjektet «Maria vanninjeksjon fra Heidrun» har også bidratt til aktivitet ved verftet. Prosjektet inkluderer både prefabrikasjon og sammenstilling i Haugesund samt installasjon og modifikasjoner offshore. Det har også vært høy aktivitet ved kai og i dokken i 2016. Aibel hadde blant annet besøk av produksjonsskipet ”Glen Lyon” i april og mai. Her ble det i løpet av ca. halvannen måned utført ca. 230.000 arbeidstimer om bord for å klargjøre skipet for installasjon på britisk sektor i Nordsjøen. Arbeid forbundet med hook-up av ”Ivar Aasen”-plattformen for oljeselskapet Det norske har også vært en viktig del av arbeidet som er knyttet til Haugesund i 2016. 2017 ventes å bli et aktivt og godt år for Aibel i Haugesund. Aktiviteten på Johan Sverdrup-prosjektet vil øke betraktelig. På sensommeren vil modulene fra henholdsvis Thailand og Grimstad ankomme Haugesund for sammenstillings- og integrasjonsarbeid. Det ventes også at det vil være høy aktivitet både ved kai og i dokken gjennom hele 2017. Det familieeide industrikonsernet Westcon Group i Ølensvåg hadde i  2016 en omsetning på nærmere 2,1 milliarder kroner mot 3,3 milliarder året før. Antall faste ansatte er 778 hvorav rundt 427 arbeider ved anlegget i Ølensvåg. Gjennom søsterselskaper som Westcon Yards, Westcon Power &  Automation, Westcon Løfteteknikk og Westcon Geo tilbyr Westcon et bredt spekter av tjenester og produkter. Dette skjer både offshore, onshore og innen seismikk gjennom konsernets fasiliteter i Ølen, Karmsund, Florø, Helgeland og Ålesund.

Kårstø

Både i form av faste arbeidsplasser og investeringer er Kårstøanlegget i Tysvær blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. Siden oppstarten i 1985 er det investert for rundt 51 milliarder kroner i landanlegget på Kårstø. En del av de store milliardinvesteringene som er gjort ved Kårstø de siste årene har vært å gjøre klar for mottak av kondensat (lettolje) fra Gudrunfeltet. Den første lettoljen fra Gudrunfeltet ankom Kårstø den 7. april 2014. I 2014 ble det besluttet at gassen fra det planlagte Johan Sverdrup-feltet skal føres i land til Kårstø. Det er forventet at den første gassen fra Sverdrup-feltet vil ankomme Kårstø i 2019. På selve Kårstøanlegget har Statoil i dag i underkant av 750 fast ansatte mot 800 året før. I tillegg kommer rundt 400 ansatte fra innleide firmaer som driver med vedlikehold eller har støttefunksjoner tilknyttet anlegget. Det er en reduskjon på rundt 100 ansatte fra året før. I tillegg til arbeidsplasser ved både Kårstø og Bygnes, gir Kårstøanlegget og rørledningene store inntekter til de berørte kommunene på Haugalandet i form av eiendomsskatt. I 2016 betalte Gassco ut 170 millioner kroner i eiendomsskatt til berørte kommuner på Haugalandet hvorav Tysvær er den kommunen som mottar mest.

Hydro

Overproduksjon av aluminium på verdensmarkedet gjorde at Hydro Karmøy fikk redusert både omsetning og resultat for 2016. Samlet hadde metallverket og valseverket en omsetning i 2016 på 5,373 millioner kroner, en nedgang på 394 millioner kroner fra året før. Driftsresultatet endte på 364 millioner kroner, en nedgang i resultatet på 193 millioner kroner. Ved utgangen av 2016 hadde Hydro Karmøy 666 ansatte ved metallverket og valseverket, en økning på 15 fra året før. Økningen i antall ansatte har sammenheng med forberedelsene til oppstart av den nye pilotfabrikken. I februar 2016 kunngjorde Norsk Hydro at de vil sette i gang byggingen av en fullskala pilotfabrikk på Karmøy som skal produsere aluminium på en energieffektiv måte. Den nye fabrikken vil koste 4,3 milliarder kroner. Ved utgangen av 2016 var 70 prosent av fabrikken ferdigstilt. Hvis alt går etter planen, vil den nye fabrikken være produksjonsklar høsten 2017. På det meste har opp mot 500 personer vært engasjert i byggearbeidet. Den nye fabrikken, som vil få 50 fast ansatte, vil ha en produksjonskapasitet på  75.000 tonn. Til sammenligning ble det i 2016 produsert 196.000 tonn primæraluminium ved Hydro Karmøy.

Handel

Den reduserte veksten i norsk økonomi har hatt en moderat negativ innvirkning på handelen på Haugalandet. Blant de  store kjøpesentrene på Haugalandet kan Oasen Storsenter melde om sterk fremgang, mens Markedet kan melde om tilsvarende nedgang. Oasen Storsenter omsatte i 2016 for 827 millioner kroner. Det er en økning på 88 millioner kroner eller 11,9 prosent fra året før. Amandasenteret fikk en nedgang i omsetningen på 1 prosent i 2016. Med en omsetning på 1,35 milliarder kroner er likevel Amandasenteret suverent størst blant våre lokale kjøpesentre. Kjøpesenteret Markedet hadde nok et år med markert nedgang i omsetningen. Mens Markedet i 2015 fikk redusert sin omsetning med 17 millioner kroner, falt omsetningen i 2016 med 50 millioner kroner til 280 millioner kroner. Aksdal Senter i Tysvær omsatte i 2016 for 255 millioner kroner. Det er en nedgang på 7 millioner kroner fra året før, det vil si 3,7 prosent. Det finnes ingen sammenlignbare tall for handelen i Haugesund sentrum.

Kommunikasjon og reiseliv

Gjennom selskapet Destinasjon Haugesund & Haugalandet har det de senere årene blitt satt inn store ressurser på å fokusere på Haugesundregionen som reisemål. Et av satsingsområdene har vært å få utenlandske cruiseskip til Haugesund. Denne satsingen har gitt positive resultater. I 2016 hadde Haugesund 14 anløp av store turistskip med et samlet passasjertall på rundt 25.000. Flertallet av cruiseturistene var fra Storbritannia, Tyskland og Spania. For 2017 er det ventet 36 cruiseskip til Haugesund med i alt 60.000 passasjerer.

Redusert rutetilbud til utlandet gjorde at Haugesund lufthavn Karmøy hadde fem prosent færre passasjerer i 2016 sammenlignet med året før. Totalt hadde Haugesund lufthavn 625.809 passasjerer i 2016, det vil si ca. 30.000 færre enn i 2015. Mens innenlandstrafikken økte med 1,7 prosent, ble utlandstrafikken redusert med hele 20 prosent. Reduksjonen i antall flyavganger til utlandet gav rundt 40.000 færre passasjerer, mens økningen på innenlandsrutene gav nesten 8.000 flere passasjerer. Haugesund lufthavn Karmøy hadde i 2016 daglig ruteforbindelse til både Oslo og Bergen. Ruten til Bergen ble imidlertid lagt ned fra slutten av oktober. Når det gjelder utlandsforbindelser, hadde Haugesund lufthavn Karmøy helårsruter til både København og Gdansk samt sommerruter til Alicante og Malaga. Ulike reiseoperatørselskaper tilbyr dessuten charterflyvninger til Gran Canaria i vinterhalvåret. I deler av sommerhalvåret tilbys charterflyvninger til Chania (Kreta), Bourgas (Bulgaria) og Antalya (Tyrkia). Gjennom det lokale reisebyrået GoTo ble det i 2016 satt inn enkeltflyvninger til London Standsted, Pisa og Bremen.

Hoteller

Hotellnæringen i Haugesund preges av stor overkapasitet. Mens hotellnæringen i Norge hadde en fremgang på over fire prosent i fjor målt i antall solgte sengeplasser, hadde hotellnæringen i Haugesund en nedgang på 7,4 prosent. I fjor ble det solgt 202.807 gjestedøgn ved de ti overnattingsstedene i byen mot 219.142 året før. Hovedårsaken til nedgangen i Haugesund er at næringen er sterkt avhengig av aktivitetene ved Aibel. Da produksjonsskipet ”Glen Lyon” lå ved Aibel i april og mai, var beleggsprosenten ved byens hoteller over 70. Til sammenligning kan det nevnes at i  festivalmåneden august var belegget 54 prosent. Haugesund hadde i 2016 1.832 hotellsenger fordelt på 967 rom. Utnyttelseskapasiteten  for hotellrom i Haugesund var i gjennomsnitt på 48 prosent i 2016 mot 49,7 prosent i 2015. (Kilde: SSB)

Bilsalget

Personbilsalget på Haugalandet ble redusert med 14,6 prosent i 2016 til 2.744 enheter sammenlignet med året før. I landet for øvrig økte personbilsalget med 2,6 prosent til 154.603 enheter. Salget av varebiler i regionen økte med 2,8 prosent til 782 enheter. Tilsvarende tall for hele landet viser en økning i salget av varebiler på 8,2 prosent til 33.844 enheter. (Tallene er innhentet fra Opplysningsrådet for veitrafikken og omfatter kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Utsira, Etne, Bokn, Sveio og Bømlo.)

Høgskulen på Vestlandet

1. januar 2017 ble Høgskolen Stord/Haugesund en del av den nye Høgskulen på Vestlandet. Den nye høgskolen har 16.000 studenter fordelt på fem steder, nemlig Førde, Sogndal, Bergen, Stord og Haugesund. Den nye høgskolen er en av de største i landet. Studentmiljøet i Haugesund  har vokst og utviklet seg de siste årene, og utgjør en viktig faktor for byens økonomi. I Haugesund er det for tiden rundt 1.800 studenter som tar kortere eller lengre utdanninger.

Jordbruk

Vindafjord er fremdeles den største landbrukskommunen i regionen, men antall gårdsbruk viser en vedvarende nedgang. I 2016 var det registrert 367 aktive gårdsbruk i kommunen, mot 377 året før. Av de 367 gårdsbrukene var det 120 som mottok støtte for melkeproduksjon; en nedgang på tre fra året før. I Tysvær gikk antall aktive gårdsbruk opp med ett til 248, mens antall melkekvoter gikk ned med en til 63. I Bokn gikk antall aktive gårdsbruk ned med ett til 42, mens antall melkekvoter økte med en til åtte. På Bømlo har antall aktive gårdsbruk gått ned med 5 til 95, mens antall gårdsbruk med melkekvoter er det samme som året før, nemlig 5. I Sveio var det registrert 140 aktive gårdsbruk i 2016 og 16 melkekvoter. Det er samme antall som året før.

Av kommunene på Haugalandet er Haugesund den som har færrest aktive gårdsbruk. Antall aktive gårdsbruk gikk i 2016 ned med to til 31 hvorav tre har melkekvoter. Antall melkekvoter er likt fra året før.

Fiskeri

Veksten i norsk sjømatnæring fortsatte i 2016. Totalt ble det i 2016 eksportert fisk for 91,6 milliarder kroner, en økning på 23 prosent fra året før. Sjømatnæringen befester derved sin posisjon som Norges nest største eksportnæring etter petroleumsnæringen. Havbruksnæringen sto for 65,5 milliarder kroner, en økning på 31 prosent fra året før. Villfisknæringen kan også vise til vekst i 2016, men på langt nær like mye som havbruksnæringen. I 2016 ble det eksportert villfisk til en verdi av 26,2 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra året før. Ved utgangen av 2016 var det registrert 280 fiskefartøy i Haugesundregionen. Det er  en nedgang på 4 fartøyer fra 2015. Av disse er 13 havfiskefartøy med en lengde på over 28 meter. Karmøy hadde totalt 80 fiskefartøy hvorav 7 var havfiskefartøy. Bømlo hadde hele 118 fiskefartøy hvorav 5 var havfiskefartøy, mens Bokn hadde 1 havgående fiskefartøy av totalt 15. Basiskvotegrunnlaget for den gjenværende havfiskeflåten i regionen må karakteriseres som god. Dette vil slå positivt ut i 2017 med økte totalkvoter i forhold til 2016 og ikke minst gode prisutsikter. Ved utgangen av 2016 var det 398 personer i Haugesundregionen som er registret med fiske som hovedyrke. Det er en økning på 14 personer fra året før. Også på landsbasis økte antall fiskere i fjor. Ved utgangen av 2016 var det registrert totalt sett 11.244 fiskere (+ 114) og 5.959 fiskefartøy (+ 75) i Norge. Økningen i antall fiskefartøy kom for det aller meste i de minste båttypene. Antall fulltidsfiskere økte med 174 i 2016, fra 9259 til 9433. Karmøy og Bømlo er de største fiskerikommunene i regionen med henholdsvis 166 og 154 aktive fiskere. I tillegg til gode skatteinntekter fra de lokale fiskerne, betyr den lokale fiskeflåten mye for en rekke lokale leverandører av varer og tjenester til fiskeflåten. Det er beregnet at fiskefartøy i regionen årlig foretar lokale innkjøp av varer og tjenester på minimum 250 – 300 millioner kroner.

Kulturliv

Haugesundregionen kan vise til et bredt og variert kulturtilbud. Haugesund Sparebank er samarbeidspartner for en rekke kulturarrangementer, og er en av hovedsponsorene for Den norske filmfestivalen og Den norske filmprisen Amanda. Samlet besøkstall for Filmfestivalen 2016 i form av bransjefolk og publikum var nærmere 23.000, en økning på over 40 prosent fra året før. Også utenom Filmfestivalen går haugesunderne mye på kino. I 2016 ble det solgt 205.303 billetter ved Haugesund kino, en økning på ni prosent fra året før. Et annen kulturarrangement som kan vise til økt publikumstilslutning er Sildajazzen.  I 2016 hadde Sildajazzen rundt 60.000 besøkende fordelt på 193 arrangementer og forestillinger. Totalt ble det i 2016 solgt i overkant av 21.000 billetter ved de ulike arrangementene under Sildajazzen. Gjennom 2016 har Haugesund befestet sin posisjon som en av landets ledende festival- og kulturbyer. Noe av det som særpreger kulturlivet i Haugesund er bredden og variasjonen. Kulturlivet i regionen er også stort og bredt blant annet fra Midtsommarfest i Tysvær, Vikedal Roots Music Festival i Vikedal, Fartein Valen-festivalen i Sveio og Kanaldagene på Bømlo. Haugesund Sparebank er en viktig sponsor og samarbeidspartner for de fleste av de nevnte kulturarrangementene. Banken er også en viktig samarbeidspartner og sponsor for det øvrige lokale kultur-, idretts- og foreningsliv i Haugesund, Vindafjord, Tysvær, Bømlo, Sveio og fastlandssiden av Karmøy.

Flere haugalendinger

Ved utgangen av 2016 bodde det 121.917 innbyggere i de ni kommunene i Haugesundregionen (inkludert Bømlo). Det er 524 flere innbyggere enn året før. Befolkningsveksten i regionen var på 0,4 prosent, noe som er under landsgjennomsnittet (0,9 prosent). I relative tall var Sveio og Tysvær de kommunene i regionen som hadde størst framgang med en befolkningsvekst på 1,1 prosent. Haugesund var den kommunen i regionen som hadde størst vekst i absolutte tall. Haugesund hadde ved utgangen av 2016 37.166 innbyggere, en vekst på 215 innbyggere eller 0,6 prosent. Bokn var den eneste kommunene i regionen som hadde nedgang i innbyggertallet. Bokn har nå 855 innbyggere, en nedgang på 10 fra året før. (Kilde: SSB)

 

KOMMUNE	INNBYGGERE 31.12.16	ENDRING FRA 2015
Haugesund	37.166	+  215
Karmøy	42.229	+  42
Tysvær	11.041	+ 116
Vindafjord	8.828	+  40
Bokn	855	–  10
Utsira	201	+   1
Bømlo	11.806	+ 28
Sveio	5.656	+ 63
Etne	4.135	+ 29