Kredittindikatoren (K2) viste en samlet vekst for 2015 på 5,3 prosent, denne ble redusert gjennom 2016 til 4,8 prosent ved utgangen av desember. For husholdningene var veksten 6,4 prosent ved utgangen av 2016, hvilket kan sees i sammenheng med det lave rentenivået og vedvarende høy boligprisvekst, mens tolvmånedersveksten for de ikke finansielle foretakene var 2 prosent. Kommuneforvaltningens gjeldsvekst var 5,1 prosent fram til utgangen av desember 2016.

Gjeldsveksten for husholdningene er fortsatt høyere enn veksten i disponibel inntekt. Dette betyr at husholdningenes gjeldsbelastning har økt ytterligere gjennom 2016. Norges Banks utlånsundersøkelse indikerer imidlertid innstramming i bankenes kredittpraksis som følge av endringene i boliglånsforskriften. Bankene vil stramme inn på lånebetingelser knyttet til maksimal gjeld i forhold til inntekt, maksimal gjeld i forhold til boligverdi og bruk av avdragsfrihet.

De siste månedene har boligprisveksten vært høy i store deler av landet. Lave renter bidrar til å holde boligprisveksten oppe. Økte utlånsrenter fra bankene og økt tilgang av nye boliger kan bidra til å dempe boligprisveksten. Norges Bank legger til grunn at boligprisene vil fortsette å stige den nærmeste tiden. Husholdningenes kreditt vokser fortsatt raskere enn husholdningenes inntekt. Den sterke boligprisveksten kan bidra til at kredittveksten øker den nærmeste tiden, mens utsikter til litt høyere utlånsrenter trekker i motsatt retning. Norges Bank anslår at husholdningenes kredittvekst vil ta seg litt opp fremover.

Husholdningenes gjeld fortsetter å stige raskere enn de disponible inntektene, slik at gjeldsbelastningen øker. Lavere utlånsrenter har bidratt til at husholdningenes rentebelastning har falt. Gjeldsbetjeningsgraden, som måler både renter og avdrag i forhold til inntekt, er nær nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Den vedvarende oppgangen i gjeldsbelastningen har gjort husholdningene mer sårbare for renteøkninger. En renteøkning på 5 prosentenheter ville gitt en rentebelastning som er like høy som ved inngangen til bankkrisen, og en vesentlig høyere gjeldsbetjeningsgrad.

Ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2016 har andelen innvilgede lån som har en belåningsgrad på 85 prosent eller høyere, avtatt det siste året. Låntakernes gjeld i forhold til inntekt har økt markert det siste året, særlig for unge låntakere. Ett av ti nedbetalingslån innvilges med en gjeld over fem ganger brutto inntekt, en betydelig økning fra fjorårets undersøkelse.